Så var sommerferien over. Ikke at det egentlig kan kalles ferie; med lekser og klubb og til og med skoletimer, men det var da i hvert fall mer fri enn vanlig. Nå var ikke jeg så mye på skolen at det gjorde noe, heldigvis, men det føltes likevel rart å ta på seg skoleuniformen og sykle inn for å ha klubb og lignende, når det egentlig var ferie. Jeg spurte en av vennene mine i klubb om de virkelig har skoletimer halve dagen noen dager. ”Men det er jo sommerferie?” ”Ja, men vi har timer i ferien” Jeg skjønner at de har lekser – det er for at de ikke skal glemme alt de har lært, visstnok, men når de har timer i tillegg er det strengt tatt ikke ferie, eller?

Men altså, sommerferien. Siden siste jeg skrev har jeg vært i Hiroshima, og Kyoto, og jeg har opplevd en ordentlig, japansk bunkasai. Jeg har tatt Shinkansen og sett tempelet på Miyajima. Så, denne bloggposten blir lang. Sånn. Nå er du advart.

Fra en togstasjon i Hiroshima

Hiroshima!

Jeg dro til Hiroshima 8. august, men siden jeg er så ufattelig lat har jeg ikke fått skrevet blogg om det før nå.

Jeg måtte stå opp skikkelig tidlig den morgenen vi dro, fordi AFS tydeligvis ikke trodde vi klarte å møte opp i tide til toget. I Japan er det nemlig veldig viktig å være i tide, og har man en avtale kl 12, kan du vedde på at de fleste er der i hvert fall 15 minutter før. Så vi fikk beskjed om å møte opp hele 40 minutter før toget fra Kanazawa dro. Det morsomme er at vi (altså Jenny, Gus og jeg) som regel alltid kommer i tide, mens (den japanske) lederen for kapittelet vårt omtrent alltid kommer for seint.

Fordi shinkansen (eller bullet train på engelsk) ikke går til Kanazawa enda (de bygger den nå, og den vil sannsynligvis være ferdig i 2014, tror jeg det var), tok vi et mer eller mindre vanlig tog fra Kanazawa til ShinOsaka, hvor vi kunne ta Shinkansen til Hiroshima.

Shinkansen ser litt ut som et fly inni, bare at man har mye mer beinplass. Det gikk selvfølgelig veldig fort, men det så ikke egentlig sånn ut. Det føltes på mange måter ut som et vanlig tog, men vi kom nå til Hiroshima på rundt to timer fra ShinOsaka, om jeg husker riktig, så det var nok ganske raskt likevel.

Jeg elsker Hiroshima! Det var litt rart at det bare var nye bygninger overalt (forståelig nok), men virkelig, den byen er koselig! Også er den så mye større enn Kanazawa! Og ja, jeg vet at Kanazawa er på samme størrelse som Oslo, men den føles mindre. Skulle ønske vi fikk sett mer av byen mens vi var der, men vi hadde ikke så mye tid.

Det første vi gjorde, var å dra til Genbakudoomu (A-bomb dome på engelsk). Den var mye mindre enn jeg hadde sett for meg, men synet av den var likevel veldig sterkt. Da atombomben ble sluppet over byen den 6. august 1945, sprengte den omtrent 600 meter rett over denne bygningen. Fordi sjokkbølgen spredte seg utover fra dette punktet, var det bare i dette området at bygninger ble stående.

A-bomb dome

Det var en litt morsom sky i naerheten av domen. Broa er den broa som ble brukt som siktepunkt da bomben ble sluppet

 Fordi vi dro dit 8. august var det bare to dager siden 50-årsminnesmarkeringen. Derfor var det utrolig mange blomster og brev i Heiwa Koen (Peace Memorial Park), ikke så langt unna domen. I denne parken er det et slags minnesmuseum med forskjellige ting fra bombingen, og jeg fikk se flere ting jeg har sett på tv før. Det var for eksempel ”skyggen på steintrappene”, tror jeg den kalles. Det var en mann som satt på noen trapper, og på grunn av den ekstreme varmen gikk mannen bokstavelig talt helt i oppløsning. Det eneste som ble igjen var denne skyggen på trappene.

Et annet monument. Det var her de holdt minnesmarkeringen.

Skyggen etter mannen som satt der

Det var også en vegg med svart regn. Etter bomben hadde falt begynte det å regne svart regn, og fordi varmen fra bomben hadde vært så ekstrem drakk folk så mye av regnet de bare kunne. Det viste seg å være fullt av radioaktivitet (selv regnet på denne veggen, som stod 3700 meter unna der bomben falt), og det var selvfølgelig mange historier om alle skadene radioaktiviteten førte til også. Som den om gutten som holdt den ene hånda i vinduskarmen da bomben falt, og fikk et kutt i fingeren eller noe, som gjorde at når neglen på den fingeren vokste ut var den helt svart, og formen minnet mer om en sags klo enn en menneskefinger. Den svarte fargen kom av at den var full av blodlegemer, som gjorde at hver gang neglen falt av, begynte det å blø. De hadde en av neglene på utstilling, men jeg tok ikke bilde fordi det var altfor ekkelt, og jeg grøsser fortsatt ved tanken på det…

Veggen med det svarte regnet.

I tillegg hadde de masse andre ting jeg ikke hadde hørt om før, som takstein som smelta, skoleuniformer som ble brent på den siden som vente mot nedslaget men ikke på den andre og takplater av tinn som smelta og ligna mer på moderne kunst enn de flate platene de hadde vært før nedslaget.

Smelta tinnplate

Takstein...

Inne på museet var det en ganske rar stemning. Det var drøssevis av folk, men alle snakket lavt, nesten hviskende, og alle oppførte seg ganske alvorlig. Det var på mange måter deilig å komme ut av museet og bare sitte på en benk i parken utenfor og slappe av litt.

Til middag spiste vi okonomiyaki, Hirsohima-style. Japanere andre steder synes det er merkelig, og blir overrasket når jeg sier jeg syntes det var godt. (Det er ikke så veldig forskjellig, forskjellen er bare at de i Hiroshima putter yakisoba (stekte nudler) inni deigen).

Okonomiyaki i Hiroshima^^

Neste dag dro vi trikken til Miyajima (ja, de har trikk i Hiroshima! Fikk litt hjemlengsel:p). Miyajima er en øy litt utenfor Hiroshima by, og på øya er det et gammelt tempel som er bygget delvis over vannet. Tror dette var fordi de før i tiden mente at øya var guddommelig, og ikke ville bygge noe som kunne gjøre guden mindre ”ren”. Da vi kom ut om morgenen var det høyvann, så den røde torii-en var ute i vannet, men da vi dro hjem igjen var det folk som gikk ut til den, fordi vannet hadde sunket. På øya er det også en taubane, så vi tok denne opp til det høyeste punktet, og utsikten var helt utrolig! Men varmen ødela litt. Det var ganske mange folk der, så vi måtte stå en del i kø, i 36 varmegrader, mens svetten silte som bare det.

Trikk! <3

Tempelet paa Miyajima

Toriien i vannet, sett fra oeya

Ramune med maple-smak <3

Utsikten paa vei opp til toppen av oeya

Utsikt fra toppen

På vei tilbake til togstasjonen i Hiroshima fikk vi litt dårlig tid, for vi måtte rekke shinkansen til Kyoto. Tror vi kom 3 minutter før den gikk eller noe… Snakk om stress :p

På stasjonen i Kyoto møtte vi Rika, datteren til familien vi skulle bo hos fram til sommercampen. Samme kveld tok hun oss med til et lite tempel i nærheten av huset deres, hvor det var en liten sommerfestival. Det var så utrolig japansk og se barn løpe rundt i yukata-er (sommerkimono), og fiske etter gullfisk med papirhåv og spise taiyaki og takoyaki og alt mulig godt^^

Som jeg tror jeg har sagt før fikk vi ikke sett så mye mens vi var  Kyoto, men det var fortsatt koselig, og familien var kjempegrei=) Dessuten var det første gang jeg så noe til alle folka som bor i Japan. Igjen, Kanazawa er på samme størrelse som Oslo, så jeg har ikke sett så mye til denne folketrengselen som man jo ofte tenker på når man hører om Japan. Men på stasjonen i Kyoto var det såå mange folk. Og stasjonen var diger! De hadde piler i trappene for å vise hvilken side man skulle gå på (venstrekjøring :p), og de hadde elektriske billettmaskiner som leste billetten din (til sammenligning er Kanazawa-eki så liten at det står folk og sjekker billetten din før du kommer opp på plattformen).

Bunkasai!

Om sommeren er det veldig vanlig for japanske skoler og ha en skolefestival, eller bunkasai. Nishiko (skolen min) hadde denne festivalen 27. og 28. august. Dagene før hadde førsteklassene brukt på å pynte klasserommene til forskjellige temaer. Noe hadde kafeer, noen spill, noen cosplay osv osv. Andreklassene framførte danser på scenen, så vi øvde på dette, og tredjeklassene lagde mat.

Teltene hvor 3. klassingene lagde mat^^

Alle klassene hadde også laget egne t-skjorter, så selv om vi fortsatt brukte skoleskjørtet og sånt, var det rart å se så mange forskjellige farger på klærne til folk da alle var samlet i gymsalen om morgenen. På formiddagen den første dagen framførte halvparten av andreklassene dansene sine, og på ettermiddagen var man fri til å gå rundt og spise mat, se på elever som danset og band som spilte og lignende. Min klasse framførte den første dagen, og jeg var ganske nervøs, for jeg er ufattelig dårlig på å huske dansetrinn og sånt, men det var utrolig gøy. Først danset alle jentene, og så var det guttene. De hadde fått låne skoleskjørtene til jentene, og framførte en ufattelig søt dans, så hele salen hylte av latter. Jeg fikk dessverre ingen bilder fordi jeg selv stod på siden av scenen, men de var utrolig søte. Etterpå var det tre gutter som tok den helt ut med andre kjoler og skjørt og parykker og dansa en enda søtere dans. XP Etterpå dansa alle en dans sammen, denne dansen:

Morning Musume – Love Machine:

Dagen etter danset resten av andreklassene, og jeg ble litt lei av hvor mange som dansa til sanger av AKB 48 (ikke at jeg er så glad i dem i utgangsunktet, men). De er en idolgruppe, og spesielt denne sangen har blitt spilt altfor mye i det siste:

AKB 48 – 会いたかった :

To gutter fra en annen klasse :p

En av klassene som dansa til AKB

En annen klasse med maids og cheerleaders :p

Noen flere gutter i skjoert:p Ikke min klasse da men:p

Etter det skulle Jenny komme, og da vennene mine hørte det ble tre av dem med ut for å vente på henne fordi ”Jeg vil se Helles venn!” :p Sammen gikk vi opp til det klasserommet som en av førsteklassene hadde gjort om til et spøkelseshus. De hadde teipet aviser foran vinduene og laget en slags labyrint av svarte vegger så man ikke kunne se noe som helst. Ved inngangen fikk vi en lommelykt, og inne i klasserommet hadde flere av elvene i den klassen kledd seg ut som lik og andre skumle ting. De var utrolig flinke, og det var ganske skummelt og utrolig gøy! Dessuten spiste jeg altfor mye god mat, og selv om det var varmt begge dagene, var det morsomt å se guttene i fotballklubben danse på den lille scenen utenfor skolen :p

Helga etter ble jeg med Jenny til hennes skoles bunkasai. Skolen hennes var eldre enn Nishiko, men de hadde en liten hage med gress og alt i midten! Der solgte tredjeklassene mat, og etter å ha snakket med noen av vennene til Jenny gikk vi inn og stilte oss i kø til spøkelseshuset. Og den var laaang! Vi ble stående i tre kvarter før vi måtte gå fordi Jennys vertssøster skulle danse og vi ville se henne (hun danser breakdance og er ufattelig god). Etter det gikk vi tilbake til køen, som ikke hadde blitt noe særlig kortere, og noen venner av Jenny joina oss i køen. Da vi endelig ble blant de 5 første gikk vi inn i en annen gang som var helt mørk, og der kunne vi høre skrikene fra de som var inne i spøkelseshuset. Her også fikk vi en lommelykt, og det var også en labyrint inne i klasserommet. På gulvet, skjult bak veggene, lå det folk og spruta vann på føttene våre, og da vi var kommet til dørene foran i klasserommet (klasserommene i Japan har dører både foran og bak i rommet), var det satt opp bokser som en slags tunnell vi måtte krabbe gjennom, så vi på denne måten kom inn i klasserommet ved siden av. Ikke for å være slem mot min egen skole, men dette spøkelseshuset var skumlere enn Nishiko sitt, mest fordi det var så mye lenger. På slutten tok vi igjen de foran oss, da, så et av ”spøkelsene” ble overrasket over å se oss, og utbrøt ”Oi, de neste besøkende!”, og ba oss gå noen skritt tilbake så han kunne få en sjanse til på å skremme oss :p

Nesten vaar tur i spoekelseshuset^^

Jeg elsker japansk bunkasai! Det  var så mye gøy, og en skikkelig koselig slutt på sommerferien^^

Noe som ikke har noe med Hiroshima eller sommerferien å gjøre, men som bare er en mer generell oppdatering, så har jeg begynt å ta japansk historie på skolen nå. De gangene jeg skjønner noe er det veldig interessant, men som regel snakker læreren så fort, og referer til så mange personer og steder jeg ikke har hørt om, at jeg forstår veldig lite. Det morsomste med timene er når læreren stiller spørsmål til klassen. Hver time er det rundt 12 stykker som sover, så det er kanskje ikke så rart at de ikke kan svare, men det gjør det hele ganske morsomt for meg å høre på. Forrige uke snakket vi om 1500-tallet, da de første utlendingene begynte å komme til Japan. Det var noen kristne misjonærer, og læreren lurte på hvorfor de kom rundt 1549, og ikke før. Etter å ha spurt rundt 5 stykker, som ikke kunne svare, var det en som sa ”えーっと、ヨーロッパで色々あって、だから、日本にも色々したかった。” (Det var, eeh,  ting som skjedde i Europa, også… så ville de gjøre ting i Japan også.) Hele klassen begynte å le, selv de som ikke hadde kunnet svare. Noen timer senere spurte læreren hvilket land ”Hispania” var, og da ingen kunne svare gav hun hintet ”Hvilket land kom Columbus fra?” En svarte ”England?” og en annen ”Sveits?”. Trodde jeg skulle dø XP

Fordi det er prøver neste uke har de fleste timene i det siste blitt brukt til repetisjon på egenhånd. Mattelæreren er en ung dame som de fleste elevene ikke kaller sensei (lærer), men bruker navnet hennes og legger til chan, som ofte brukes blant venner. I siste time på fredag kom hun inn og skulle begynne timen, da en annen mattelærer kom inn og sa at han skulle ha timen i stedet. Han er den skumleste læreren på skolen, en ganske høy mann som går rundt i gangene med en slags kjepp han bruker som stokk, og kjefter på alle som ikke følger uniformsreglene 100%. Da klassen så ham utbrøt alle ”Hvorfor?!” og begynte å protestere. På begynnelsen av hver time reiser vi oss og bukker, men de fleste lærerne er ikke så nøye på om man faktisk bukker eller ikke, så lenge man reiser seg når man skal. Denne læreren, derimot, ba oss sette oss igjen og gjøre det på nytt fordi noen snakket. Da vi så gjorde det en gang til var ikke det bra nok heller, fordi en fyr som hadde sovna i friminuttet ikke hadde våkna enda, men fortsatt lå over pulten og ikke hadde fått med seg at timen hadde starta. Så læreren gikk bort til ham, grep ham i skuldrene og løfta ham opp. Alle i klassen begynte selvfølgelig å le, men gutten så nesten vettskremt ut da han så hvilken lærer det var, og da læreren gikk tilbake til kateteret snudde gutten seg og sa ”doushite?!” Altså; hvorfor har vi denne læreren?! Resten av timen kjefta han på folk som ikke forstod det han underviste, og da en jente sa ”wakaranai” retta han på henne og ba henne si ”wakarimasen”, som er den høflige måten å si at man ikke forstår noe på (og den formen man egentlig skal bruke til lærere, men som de fleste bare bruker når de ikke har gjort lekser, kommer for seint eller ber om en tjeneste). Etter prøvene er over skal vi visstnok dele matteklassen i to, en for de flinkere elevene og en for de dårligere, og han skal undervise en av klassene…

Litt random engrish bare ;)

Naar det er veiarbeid i Japan... :p

Saann helt til slutt, saa digger jeg denne filmen, og kommer den paa DVD foer jeg drar skal jeg kjoepe den^^

BECK: